Pedagogikk

Vi feirer 100 år med Steinerpedagogikk

Steinerskolen er fremtidens skole

Her kan du få innblikk i hva Steinerpedagogikk tar for seg. Nederst i artikkelen finner du nyttige linker hvor du kan lese – og lære mer om pedagogikken vår. Ta gjerne kontakt med oss om du skulle ha ytterligere spørsmål. God lesning.​

Hurra! Steinerpedagogikken feirer 100 år!

Høsten 2019 er det 100 år siden Rudolf Steiner startet den første steinerskolen i Stuttgart. Steiner ble invitert til å starte en skole for arbeidernes barn på Waldorf Astoria-fabrikken. Etter fabrikken fikk skolen navnet; Waldorfskole, og dette navnet brukes om steinerskoler de fleste steder i verden den dag i dag.

Rudolf Steiner reiste rundt og holdt foredrag om den nye pedagogikken, og snart spredte den seg til mange land. Den første norske steinerskolen, Rudolf Steinerskolen i Oslo, ble grunnlagt i 1926. Få år etter ble steinerskolene i Bergen og Trondheim grunnlagt. I dag er det 31 steiner­skoler i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Den første steinerbarnehagen i Norge, Gulle Bruns steinerbarnehage i Oslo, ble etablert allerede i 1934. I dag er det 46 steinerbarnehager i Norge.

Steinerpedagogikken var ikke kun en impuls, den har vist seg å være bærekraftig. I dag ­finnes det over 1100 steinerskoler og nesten 2000 steiner-barnehager i verden! Og stadig flere kommer til. Vi er en stor familie med Waldorf- og steinerskoler og barnehager – sammen feirer vi i år 100-årsjubileet for steinerpedagogikken. Hurra!

Les resten av artikkelen her: Hurra! Steinerpedagogikken feirer 100 år!
Kilde: Ninon Onarheim / Steinerbladet 2019 / #1

Steinerskolen i verden

Man finner steinerskoler og steinerbarnehager over hele verden; fra Cape Town til Reykjavik, Chengdu i Kina til Vancouver i British Colombia, fra Tokyo til Sao Paulo, i Tanzania, Taiwan, Australia, New Zealand, Mexico, Kirgisistan, Brasil og Chile. Det er mange nye initiativ i Kina og i Mellom-Amerika; Nicaragua, Costa Rica og Guatemala. Steinerpedagogikken som nå er praktisert i 97 år, har i økende grad blitt globalisert.

En steinerskole eller barnehage blir ikke installert, men krever personlig initiativ og mennesker lokalt som vil den. Hver steinerskole har derfor sin spesielle karakter og profil som in­kluderer de kulturelle, sosiale, økonomiske og religiøse omgivelser. Skolene er unike, men felles­nevneren er at hver skole og barnehage bestreber seg på å ivareta det felles menneskelige grunnlaget i steinerpedagogikken – på tross av alle forskjeller.

Les resten av artikkelen her: Steinerskolen i verden​​
Kilde: Ellen Fjeld Køttker / Steinerskolen 2016 / #2

Her forklarer Henrik Thaulow, pedagogisk sekretær i Steinerskoleforbundet, hva som er Steinerpedagogikk.

Læreren som rytmekunstner

Rytme og variasjon i undervisningen er et kjennetegn ved steinerpedagogikken. Idéen er kort fortalt at elevene lærer mer og har det bedre på skolen, at de holder konsentrasjonen og humøret oppe når undervisningen er variert og forløper rytmisk. En god steinerpedagog vet å bruke kunst og faglig konsen­trasjon slik at de beliver og befrukter hverandre. Ja, nettopp vekslingen mellom å synge en sang og å øve gangetabellen kaster lys over begge.

I denne artikkelen spør vi oss hva lærere kan gjøre for å bli gode til å skape variasjon i klassens aktiviteter. Arve kommer med bidrag fra litteraturen om rytmer, variasjon og samspill, mens Ingrid forteller om variasjon og kunsten å skape gode overganger med eksempler fra sin undervisning på steinerskolen.

Med utgangspunkt i forskningsprosjektet SKOLE­TID (note1) har Arve gått gjennom Rudolf Steiners uttalelser om rytmenes betydning i undervisningen og skaffet seg en oversikt over aktuell litteratur om rytme, variasjon og skole. Nedenfor følger en kort innføring der nyere litteratur om rytmer er gitt mest plass (note2).

Rudolf Steiner var opptatt av hvordan variasjon i undervisningen førte til at elevene ble mindre trette og at de lærte mer. Rytmisk undervisning er faglig fokusert og samtidig orientert mot alles deltakelse og velvære på skolen. Derfor anbefalte Steiner lærerne å bli rytmiske undervisningskunstnere. Han snakket ofte om betydningen av musikalske og rytmiske kvaliteter i under­visningen og la stor vekt på skoledagens rytmiske inndeling, bruken av humor og alvor og integrering av søvnen i faglæringen. På tross av dette ga Steiner ikke mange råd til den konkrete utformingen av rytmer på skolen. Med tanke på hvor viktig idéen om frihet er i steinerpedagogikken, kan dette tolkes slik at rytmisk variasjon nettopp bør skapes ut fra elevenes behov og lærerens kreativitet og sensitivitet. Sammen former lærere og elever et interaksjonsmiljø i klassen som har stor betydning for læring, trivsel og helse på skolen. Å inkludere rytmene i det didaktiske repertoaret betyr å tenke og handle helhetlig i pedagogikken. Faget er i fokus. Det er faget og dets arbeids­måter som varieres. Samtidig vies elevenes deltakelse og velvære stor oppmerksomhet.

Les resten av artikkelen her: Læreren som rytmekunstner​
Kilde: Arve Mathisen Og Ingrid Birkeland / Steinerbladet 2017 / #4

Tidligere elev ved Steinerskolen Gustav A. Kvale forteller om sin opplevelse av Steinerskolen.

I samtale med fargene

I vår del av verden, der gråtoner dominerer de offentlige rom, blir våre skoler og barnehager lagt merke til. De ser spesielle ut, med uvanlige former og et fargespekter man ikke ser andre steder. Hvor kommer denne paletten fra? Og hvorfor bruker vi tid på å fargesette omgivelsene våre på denne måten? Jeg har snakket med Sidsel Hovland, en erfaren fargesetter av barnehage- og skole, både steiner- og offentlige bygg.

– Steiner var en pionér på mange områder, også når det gjelder arkitektur, farger og form. Han kom med konkrete fargeforslag til flere ulike skoleprosjekter. Det å tenke fargen som en «med­hjelper» i et skolerom, var banebrytende på den tiden. Vi ser at forslagene han har gjort er ganske forskjellige. Jeg tenker derfor at ikke noe av dette kan sees på som en «oppskrift». En av dem; forslaget fra Hamburg (1920), setter opp en 12-delt fargeskala der hvert rom for de 12 klassetrinn får sin farge. Dette forslaget, som ofte er et utgangspunkt for fargesettingen i skolene våre, gir eleven små variasjoner i farge­opplevelse år for år. Etterhvert har romfargen beveget seg gjennom hele fargesirkelen. De minste barna får de rødlige fargene, mellomtrinnet gule og grønne toner, og de eldste elevene blått og fiolett. Som i steinerpedagogikken ellers, er også her det alderstypiske vesentlig.

Les resten av artikkelen her: I samtale med fargene
Kilde: Ninon Onarheim Og Sidsel Hovland / Steinerbladet 2018 / #1

Nyttige linker

Steinerbladet
Pedagogikk – Samfunn – Kultur

Hva er en Steinerskole?
Steinerskoleforbundet

Hva er Steinerpedagogikk?
Steinerhøyskolen

Steinerbladet – Ekstra nummer
Vår pedagogikk – En Introduksjon

Steinerskole.no
Steinerskoleforbundet – Kunnskap i sammenheng

Steinerskolen på Youtube
Steinerskolen i Norge

Tidligere elever forteller