Hva skjer når tiendeklasse fra Steinerskolen i Indre Østfold reiser til Heidal for å møte utfordringer i fjell og elv? Når de må forsøke å forstå nye dialekter,sove i lavo, spise bortelaget mat, rafte og klatre opp bratte fjellsider og gå nesten lengre enn Samvis og Frodo i Ødemarken ?

Pål var nok spent han også, selv om han har gjort dette med mange klasser før, men jeg som Besseggen-novise hadde nok hakket flere sommerfugllarver innabors. Uansett er dette noe vi begge brenner heftig for: å få ungdommen ut av klasserommet og inn i naturen for å møte skjønnheten, morroa og slitet der sammen som klasse. Det å få vær og vind i fleisen, kjenne primærbehovene røske i kroppen og se at en faktisk klarer å forsere både stryk og fjell, gjør noe med selvbildet ditt som er godt å ta med seg videre inn i livet.

Svaret på spørsmålet “hva skjer” ble sånn jeg ser det “masse”! Men det jeg har lyst til å videreformidle er at denne gjengen var sterke, flotte, sympatiske og morsomme. Jeg kunne ønske alle foreldre, elever og kollegaer kunne se gjengen fra denne lekne og inkluderende siden. Jeg er ydmyk og gla for å bære med meg masse fine små skatter av øyeblikk inn i skoleåret 2017/18 med denne gjengen.

Takk til skolen og spesielt takk til Pål som virkelig er en formidabel god kraft med imponerende vilje,tverrfaglig formidlingstalent, varme og gjennomføringsevne. Sjøl håper jeg turen også blir ekstra motivasjon til at alle elevene får sydd sine egne anorakker i håndarbeidstimene i år.