I november er sommerens lyse kvelder er forbi, og mørketiden er en realitet. Derfor trenger vi lys som kan brenne for oss i mørket. Men vi kan kanskje også oppleve at vi trenger å tenne et lys inne i oss, også, et som lyser for oss og viser vei gjennom mørketiden. Det er gammel skikk å lage en lanterne eller en lykt i forbindelse med sommerens slutt. I Sønderjylland og på de britiske øyer brukte man en uthulet kålrot, og dette var opprinnelsen til gresskarlykten som nybyggerne i Amerika lagde i forbindelse med sommerens slutt. I god tid før festdagen begynner vi å lage lanterner i 1. til 3. eller 4. klasse. Selve St. Martins-dagen er 11. november. (Vi feirer i år 12. november). Foreldre og søsken blir invitert til å være med på festen. Vi møtes i skolegården om kvelden til en lanternevandring, der vi går ut i mørket for å lyse opp med lanternene våre mens vi synger lanternesanger.